Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1904
Kristiania, 17. juni 1904
I går behandlet representantskapet Kykkelsrudkjøpet. Kjøpet ble forkastet med 52 stemmer mot 30 stemmer. Før møtet var der fra Schuckert & Co.∗ innløpt meddelelse om, at det ikke ville slå noe av på den i kontraktsutkastet fikserte kjøpesum.
Advokat Harbitz''∗ foredrag for kjøp var et vektig, klart, logisk formfullendt og enkelt innslag, mot hvilket de andre foredrag ganske bleknet.
Jeg for min del tror, at Schuckert & Co. i lengden vil stå seg på selv å beholde anlegget istedenfor å selge det med et så betydelig tap.
-----
En ny bankkalamitet har i dag rystet hovedstaden, idet "Christiania handelsbank"∗ har innstilt sine betalinger. For meg kom katastrofen ikke uventet, min kompanjong advokat Heyerdahl∗ inntrådte i direksjonen sist i mars måned. Ved den av ham forlangte kritiske gjennomgåelse av bankens forskjellige konti ble det snart konstatert, at bankens aksjekapital måtte ansees tapt. Hva der måtte foretas, var således innkallelse på grunnfondet. I disse tider å ta et sånt skritt var meget betenkelig, og da der av bankens midler var så meget bundet i premieobligasjonslånet og ved en kritikkløs overtakelse av faste eiendommer, at der meget snart ville oppstå mangel på penger til de løpende forretninger, fant man foreløpig å burde søke støtte hos de andre banker. Disse fant imidlertid situasjonen enda slettere og vegret støtte. Under disse omstendigheter var der intet annet å gjøre enn å stanse betalingene.
Noen større kalamitet for byens forretningsverden vil stansningen formentlig ikke medføre. Men i utlandet vil selvfølgelig denne nye bankkatastrofe ikke unngå å vekke en pinlig oppmerksomhet.
-----
Efter at et iltelegram sent i går aften hadde brakt efterretning om Schaumans∗ attentat på Bobrikoff∗, innløp i middags meddelelse om, at han var død av det ham i underlivet bibrakte skuddsår.
Så forståelig som ugjerningen er, ti hvor må ikke hatet ha flammet overfor denne person, der åpenlyst nøt å trampe det finske folks rettigheter under føtter – ikke som en tung plikt, men med glede øvet han sitt bøddelverk – taler vel all sannsynlighet for, at følgen alene vil bli, at åket legges enda tyngre og mer trykkende over det stakkars finske folks skuldrer.