Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1904
30. mai 1904.
I går var formannskapets medlemmer nede på Kykkelsrud∗ for å bese anlegget, før de tar sin beslutning om, hvorvidt de skal anbefale innkjøp. Jeg var innbuden til å delta i turen, som var begunstiget av det mest strålende vær. Anlegget lot til å vekke den største interesse, og det tok seg også unektelig storartet ut nå midt i vårflommen og i solskinn og omgivelsenes fulle vårprakt. Ved middagen holdt ordføreren, banksjef Andersen Aars∗, en smukk tale for direktør Kolbenstvedt∗ og meg som representanter for dem, der hadde fått i stand dette interessante arbeid, der vitnet så fordelaktig om initiativ og menneskelig intelligens. Og jeg måtte takke og holde en speech, hvori jeg særlig fremholdt, at det, da det nå var på det rene, at de norske aksjonærer ikke lenger hadde noen økonomisk interesse i kraftoverføringsanlegget, var vårt ønske og håp, at dette anlegg, hvori vi hadde nedlagt så meget alvorlig arbeid, og hvorfor vi også nå interesserte oss så varmt, måtte kunne bli bevart for norske interesser og bli til hell og lykke for den kommune, hvis borgere vi alle er.
På turen gjorde jeg bekjentskap med sosialistenes førere, den danskfødte kjøpmann Jeppesen∗ og boktrykker Knudsen∗. Særlig den første gjorde et meget gunstig inntrykk på meg. Livlig, interessert og sprudlende av livsglede, som han var. Og dertil en smukk og kraftig type.