Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1904
Februar 1904
Barbara er fremdeles dårlig, og hennes helbredstilstand kan ikke annet enn engste meg. For tiden er hun på Voksenkollen sanatorium∗, og synes det, som om luften der oppe og ro og hvile gjør henne godt.
-----
I vinter lever vi i den største stillhet; jeg tilbringer hver aften hjemme i den største ro. Jeg er meget opptatt av mitt studium av engelsk, og jeg merker til min glede, at jeg gjør atskillige fremskritt.
-----
For øvrig er sinnene sterkt opptatte av den japansk-russiske krig∗. Når der søkes vakt sympati for russerne ved å rope på vakt mot "den gule fare", kan jeg ikke være enig. Jeg kan ikke finne det riktig, at europeerne skal ha monopol på å tilegne seg alle verdensdelers territorier under påskudd av å forrette pionertjeneste for sivilisasjonen. Japanerne har vist seg som et så utviklingsdyktig folk, at det ikke kan være tvilsomt, at også de har sin misjon å utføre i verdensutviklingen. I kunst, i handel, i vitenskap, overalt viser de store utviklingsmuligheter. Og så lenge den gule rase da holder seg innenfor territorier, der hittil har vært deres egen jordbunn, finner jeg det noe egoistisk av europeerne å søke å kneble den "gule rase", der – efter hva de senere erfaringer viser – sikkert i fremtiden kan yte sitt eiendommelige og særegne bidrag til hele sivilisasjonen. Jo flere nyanser, og desto større særpreg, denne får, desto bedre synes det meg å være.
-----
Vår venn minister Gude∗ har i disse dager inngått forlovelse med fru Elna Thomsen ∗, født Stiernholm, datter av den danske general Stiernholm∗. Barbara har fått et brev fra ham med meddelelse om forlovelsen. Hun skal være meget musikalsk og spille utmerket fiolin, så det er vel musikken, der har åpnet veien til forståelse mellom dem.