Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
3. september 1903
Valgvinden blåser absolutt imot ministeriet Blehr. Det forenede høyre og liberale venstre går fra seier til seier, og det må ansees som omtrent gitt, at disse vil få majoritet på stortinget. Den største seier, disse partier har vunnet, er erobringen av Bergen, der siden slutten av 70-årene har vært venstres sikreste borg. Et større moralsk nederlag kunne ministeriet Blehr ikke lide enn å tape Vestlandets hovedstad – og for motpartiene vil det derfor si noe ganske annet og mer enn å ha vunnet 4 stemmer.
At Kristiania med overveldende majoritet ville vise ministeriet sin misbilligelse av dets politikk, var gitt. Vi, som har dem på nært hold og daglig har vært vitne til ministeriets småligheter, vankelmot og mangel på noblesse, vil føle det som en lettelse og en befrielse å se dem ombyttet med menn, hvem man i alle fall personlig kan føle aktelse for.
Det mest bemerkelsesverdige ved valgene forøvrig er sosialdemokratenes∗ fremgang. Disse har erobret de nordligste amter, Finmarken og Tromsø amt, samt finnmarksbyene og Tromsø (med Bodø og den nye by Narvik), og har også her i Kristiania og de øvrige større byer mønstret en anselig styrke. I de nordlige landsdeler er det selvfølgelig misnøyen med, at fiskernes skrik på total hvalfredning som eneste botemiddel mot det avtagende fiske ikke er blitt hørt, der har bevirket dette resultat. Det er forøvrig lite takknemlig overfor det Blehrske ministerium, der selvfølgelig straks bøyde seg for skriket og fremsatte en kongelig proposisjon om hvalfredning, til tross for at de sakkyndige autoriteter på området er av den mening, at det mindre fiske i de siste par år må tilskrives ganske andre årsaker. I sognepresten til Karlsøy, hr. Eriksen∗, har sosialdemokratene forøvrig hatt en hensynsløs og fanatisk agitator i de nordligste landsdeler.
At den del av venstre, der nærer sosialdemokratiske sympatier, denne gang har skilt seg ut og åpent stemt efter sine sympatier, er efter min mening meget heldig og kan kun tjene til å klargjøre stillingen. Det viser seg efter valgene, at det egentlige venstre er et døende parti, som ikke har noen raison d''être lenger, såfremt det ikke åpent – fordekt har de lenge måttet gjøre det – bøyer seg under sosialdemokratiets åk.