Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Kristiania, 4. juni 1903
Hva der lenge har vært en offentlig hemmelighet, har i den senere tid fått sin offisielle bekreftelse. Provosert av professor Hagerup∗ kunne statsråd Stang∗ ikke dy seg for å bekjenne, at han ikke var enig med sine kolleger i kommunikeets∗ innhold, til tross for at regjeringen den hele tid utad har latt det ha utseende av, at det gav uttrykk for den samlede regjerings anskuelser. På samme side som hr. statsråd Stang står hans tro drabant, herr statsråd Konow∗.
Uaktet det ikke skulle synes tvilsomt for den norske regjering, at den straks, efter at sånne uttalelser var fremkommet, måtte la disse to regjeringsmedlemmer få løpepass, har den i over en uke nølt med å ta noen bestemmelse herom, og det uaktet statsråd Ibsen∗, som har den største fortjeneste av forhandlingenes lykkelige resultat, åpent har erklært, at han ikke ville sitte i ministeriet, med mindre disse elementer utskiltes.
En sånn opptreden har selvfølgelig forbløffet allmennheten, og man kan jo efter dette ikke verge seg for den tro, at ministeriet helst ser, at forhandlingene ikke skal lede til noe positivt resultat. En sånn opptreden vil sikkert hevne seg – tvetydigheten vil i lengden ikke føre til seier.
Hermed har ministeriet Blehr føyd en ny dumhet til sine mange andre. Hadde det ærlig og åpent stilt seg på forhandlingsgrunnlaget, ville det hatt en posisjon sterkere og bedre enn noe annet norsk ministerium på lang tid.