Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903
Berlin, 25. mai 1903
I dag har jeg sammen med mr. Skaaden∗ besøkt "Grosse Berliner Ausstellung"∗ – de tyske maleres årlige salong. Den gav efter min mening et lite godt inntrykk av den tyske malerkunsts nåværende standpunkt. Når unntas enkelte bilder av fremmede malere – noen amerikanske, engelske og et par av professor Gude∗ – virket utstillingen kjedsommelig, banal og slikket i en grad, som jeg ikke trodde mulig. Ingen friskhet, intet nytt syn på naturen eller menneskene – nesten overalt usanne atelierbilder med innrømmelser til det slette publikums smak. Av de ikke rett mange bilder, der var solgt, bemerket jeg, at samtlige Hans Dahls∗ leende piker i mer eller mindre forskrudde stillinger og omgivelser hadde funnet kjøpere. Et dårlig vitnesbyrd om berlinernes kunstsans.
De tyske malere synes dog å være bedre portrettmalere enn landskapsmalere – landskapsbildene var likefrem horrible. Lokalet var imidlertid meget smukt og arrangementet og salenes utstyr fortrinnlig.
I forbindelse med maleriutstillingen var der en meget interessant utstilling av møbler "nouveau style"∗ – utstyr til hele verden – salonger, biblioteker, spisestuer og soveværelser. Der var mange elegante, originale og smukt utførte former og mønstre i disse møblementer – men det er et spørsmål, om det ikke delvis var oppnådd på komfortens bekostning, og om man ikke i det daglige liv ville bli en smule kjed av dem. Men selvfølgelig ville de passe utmerket i hus, hvor man har rekker av værelser.
-----
Aftenen tilbrakte vi i Kgl. Opernhaus∗, hvor man gav Beethovens∗ alltid like friske og skjønne "Fidelio"∗. Når unntas orkesteret, under Richard Strauss''∗ myndige førerskap, var imidlertid utførelsen høyst middelmådig, som jevnlig er tilfelle med berlineroperaen. Jeg mintes med et sukk frl. Wittichs∗ storartede Leonora på Dresdenoperaen.