Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1903




Dresden, 23. april 1903

I går aftes ankom jeg hit, og ble jeg på stasjonen mottatt av Eleanor, og kjørte vi straks til hennes hjem i Canalettostrasse 8, hvor jeg ble forestilt for hennes søster Miss Alice Wilson og hennes onkel mr. Davis.

Eleanor er meget komfortabelt installert her. Hun har 14 værelser i en meget pen 2-etasjers villa, omgitt av en stor have, hvor barna kan tumle seg hele dagen. Eleanor har første etasje, og i 2. etasje bor den bekjente sangerinne Marcella Sembrich, der imidlertid den største del av året er på turneer.

Mr. Davis er en meget underholdende og interessant herre. Sin vinter til­­bringer han i Egypten, hvor han har sin egen Nil-dampbåt. Han er en interessert egyptolog, og har nettopp i vinter oppdaget en gammel kongegrav, som han på egen bekostning har latt utforske – et funn, der har vakt meget oppsikt, og som har vært meget omtalt i avisene. Sommeren tilbringer han på sin villa i Newport, der skal være et rent museum av kunstgjenstander, særlig malerier av gamle italienske mestere, skulpturer og elfenbensstatuer. Han viste meg i dag nettopp en forøkelse av samlingen, et mannsportrett av en gammel italiensk mester og 2 elfenbensstatuer av Madonna, som han alt var kommet over under et opphold i våres i den italienske by Ferrara.

Mr. Davis er egentlig ingen slektning av Eleanor, men en venn av hennes far mr. Wilson, og har han kjent henne fra 3-årsalderen av. Ved hennes giftermål ga han henne en større medgift.

Han er 65 år gammel, men er ennå meget ungdommelig og er utrettelig i å dyrke sine interesser. I de 14 dager, han nå har vært i Dresden, har han hver dag tilbrakt tiden fra kl. 10 til dejeuner kl. 11/2 i Gemäldegalerie, og miss Wilson har – ikke til ublandet glede – hver dag måttet følge ham der hen.

Jeg har også tilbrakt 1 times tid i Gemäldegalerie i dag for å se igjen de malerier, der ved mitt besøk her for 14 år siden gjorde sterkt inntrykk på meg.

Til middag hos Eleanor i dag var den tyske gesandt i Peking, freiherr Mumm von Schwarzenstein, der om noen dager efter endt permisjon gjennom Sibir skal dra tilbake til sin post. Det var meget morsomt og interessant å høre på hans skildringer fra Kina, hvor han for 3 år siden suksederte den myrdede baron von Ketteler som gesandt. Da jeg spurte ham, om ikke gesandtene gikk i en stadig angst for nye oppstander og myrderier fra boxernes side, svarte han, at enkekeiserinnen hadde forsikret gesandtene om, at det ikke skulle gjenta seg, så lenge hun levde. Men hva der ville skje, når hun engang gikk bort, var usikkert.

Baron Mumm sa, at hva han mest savnet i Peking, var teatrene. Under sitt opphold i Wien og Berlin hadde han derfor tilbrakt så godt som hver annen aften i teater.

Miss Wilson og jeg kjørte efter middagen her til operaen og hørte en del av den for meg ukjente opera "Der Dämon" av Rubinstein. Musikken var meget interessant, og utførelsen som vanlig i Dresdenoperaen mønstergyldig.