Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1894
Kristiania, 13. oktober 1894
Det var en trist stemning utbredt over byen i dag i anledning av, at hovedstaden også hadde bøyd kne for den ville radikalisme. På gatene skyndte folk seg av sted uten å se til høyre eller venstre. Kjenninger rystet trist på hodet til hverandre når de passerte. Da jeg kom inn i "Det Norske Selskab"∗ til middag som vanlig, hersket der nesten dødsstillhet i salen.
Hele det Kristiania, som gir byen dens preg, er jo absolutt fiendtlig mot de siste tiders radikale programsaker og har sett denne retnings ledende personligheter på for nært hold til å kunne annet enn nære alt annet enn opphøyde følelser mot dem.
Pøbelopptøyer og ruteknusing hører nå til dagens orden her i byen, og politiet står ganske maktesløst. Valgdagen stod politiet rolig og så til, når Høyres og de moderate listebærere ble overfalt av pøbelen, og da jeg syntes det gikk for vidt og henvendte meg til en overordnet politifunksjonær i anledningen, fikk jeg et svar som er ytterst karakteristisk for den disiplin som later til å rå innen dette korps: "Hva kan vi gjøre, de ni tiendedeler av konstablene er jo radikale."
At politimester Hesselbergs∗ malkonduite ved å avskjedige en politimann som stod på Venstres valgmannsliste, dagen før valget, samt radikalernes løgnaktige flygeblad om Høyres "valgfusk" for en stor del har bidratt til radikalernes seier – det var jo kun en meget knepen seier, er visst ikke tvilsomt. Der hersker derfor en alminnelig forbitrelse mot politimesteren, som jo heller ikke før nøt noen synderlig popularitet.
For øvrig måtte man jo være forberedt på, at også Kristiania måtte falle for den radikale og sosialistiske agitasjon, således som tilfellet har vært med de andre europeiske hovedsteder. Og dog skulle man ikke tro, at sosialismen skulle kunne skyte noen synderlig vekst i et så kapitalfattig og helt igjennom demokratisk land som Norge.