Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1894
Gausdals sanatorium, 2. august 1894
Hovedbestanddelen av sanatoriegjestene i år er svenske. Selv redaktøren av "Nya dagligt Allehanda"∗, hr. Björklund∗, som i fjor frarådet svensker å dra til Norge, har innfunnet seg. Han er min vis-à-vis ved bordet. Forleden innbød han ekspedisjonssekretær Platou∗ og meg til kaffe, men vi refuserte begge, da vi ikke fant å burde motta gjestevennlighet av en mann, som stadig overdynger Norge og nordmennene med hån og skjellsord i sitt blad. Forøvrig underholder vi oss stadig med ham ved bordet, og han er personlig rett elskverdig. Første dag rakte han meg sitt visittkort over bordet, idet han halvt rødmende sa, at han håpet jeg ikke ville bli altfor forferdet.
For øvrig er det inntrykk jeg har fått ved å tale med en hel del svensker, fra de forskjelligste landsdeler og i de forskjelligste stillinger, tildels fremstående personligheter, at "Nya dagligt Allehanda" kun er et talerør for en temmelig liten klikk, og at man nå i Sverige i det store og hele tatt har fått øynene opp for, at unionen er et like stort gode for Sverige som for Norge, og at dens bristen vil være begge land til ubotelig skade. Jeg talte således forleden med justitierådet Hernmarck∗, eldste medlem av "Konungens högsta domstol"∗, som forsikret meg, at alle forstandige menn i Sverige – med unntak av den mer høyrøstede enn tallrike sjåvinistiske norskätare-klikk – var på det rene med, at man nå fra svensk side burde strekke seg så langt, som det var forenlig med unionens beståen, for å imøtekomme nordmennenes ønsker og krav. Heri ble jeg også bestyrket ved uttalelser fra flere andre svensker.