Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1894
Gausdals sanatorium∗, 30. juli 1894
Noen særlig hvile blir det ikke her. Dertil er her for mye selskapelighet. Så godt som hver dag 1 eller 2 réunions. Men den herlige luft, det strålende vær og den muntre, elskverdige krets jeg er blitt opptatt i, bevirker dog, at oppholdet her føles som en forfriskelse både for legeme og sjel.
I forrige uke hadde "klikken", til hvilken de øvrige gjester ser skjevt, fordi vi morer oss så altfor godt, en utflukt på 4 dager til det nyanlagte Golaa sanatorium∗, 1 dags fjellmarsj herfra.
Golaa har den mest henrivende beliggenhet man kan tenke seg. Like nedenfor hotellets veranda har man tett granskog (tross at Golaa ligger høyere enn Gausdal, er vegetasjonen her rikere) og nedenfor denne igjen Golaavannet med alle Jotunheimens snøglitrende tinder og store breer i bakgrunnen. Man har fra hotellets veranda en aften ved solnedgang et av de skuer man aldri glemmer, og som ved sin rikdom på farger, ved de fantastiske fjellformasjoner med snøbreer i Alpenglühen∗ og den store avveksling i naturen gjør det til noe av det vakreste og mest betagende, jeg noensinne har sett.
Fra platået ovenfor sanatoriet har man et storartet rundskue. Herfra ser man foruten Jotunfjellene også Lomsfjellene∗ og Dovrefjellene∗ med Snøhettas∗ snødekte topp, og i øst hever seg Tronfjellet∗ langt borte.
Golaa kommer sikkert til med tiden, hvis man får innredet sanatoriet med all Gausdals komfort, til å ta luven fra dette.