Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1894




Kristiania, 2. april 1894

Da jeg i forrige uke reiste tilbake fra en forretningsreise til Kongsvinger, kom jeg i kupé med en svensk herre som straks innlot seg i samtale med meg. Vi kom inn på norske teaterforhold, og da han spurte meg om hvordan frøken Reimers spilte, svarte jeg, at hun før i tiden hadde kreert større tragiske roller uten å slå igjennom, men at hun i den senere tid hadde spilt eldre komiske dameroller og for sin utførelse av disse vunnet megen anerkjennelse.

Jeg så han ble noe forbløffet ved denne meddelelse, hvilket jeg ikke kunne fortenke ham i, da han litt efter presenterte seg som greve Birger Mörner, som var på vei til Kristiania for å overvære førsteoppførelsen av sitt skuespill "Salig baronessen" på Christiania Theater den neste aften, i hvilket frøken Reimers skulle utføre baronesse Agnes'' rolle – stykkets hovedfigur.

Oppførelsen gjorde dog mine uttalelser til skamme, idet frøken Reimers med megen kraft og sannhet gav oss bildet av den fra sinnssykeanstalten hjemvendte baronesse, som ved sin hjemkomst finner sin mann bundet til en annen kvinne, som også har vunnet hennes barns hengivenhet, så hun også overfor dette blir en fremmed, og som ved disse skuffelser og nye sinnslidelser atter glir tilbake i sinnssykens mørke.

Det var sikkert særlig frøken Reimers'' spill, som rev publikum til det forholdsvis sterke bifall som fulgte stykket, ti det kan ikke nektes, at skuespillet selv – tross dets stemningsfylde og dets meget dramatiske motiv – lider av megen ubehjelpsomhet og er altfor skissert til at det kan virke som noe helstøpt drama.

Greve Mörner er jevnaldrende med meg. Han har, efter å ha forsøkt seg på flere felt, slått inn på den juridiske løpebane og er for tiden hovrettsnotarie ved Svea hovrett og bor i Örebro. Det er en vakker, høy, lys mann med et særdeles vinnende og sympatisk vesen. Vi ble meget gode venner, men dessverre reiste han tilbake til Örebro allerede morgenen efter premieren, så jeg fikk ikke så megen anledning til å være sammen med ham. Fra sitt hjemsted har han sendt meg et meget elskverdig brev.

Greve Mörner har også utgitt et par lyriske diktsamlinger, som, efter hva Vilhelm Krag fortalte meg forleden – jeg har ennå ikke fått fatt i dem – skal røpe meget talent og varmt temperament.