Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 7: 1892




Kristiania, 8. desember 1892

Bjørnstjerne Bjørnson fyller i dag sitt 60. år. La våpnene hvile og senk fanene denne dag, og la den være fredlyst! Vi trenger sannelig noen sånne dager i disse kampdager, hvor hele nasjonen kan møtes i en felles følelse. Men det later til at de blir færre og færre; selv minnefesten om vår unge frihet, som jo dog skulle kunne samle oss alle, er blitt en kampdag par excellence. Jeg har derfor heller ikke stort håp om at dagen i dag vil bli fredlyst.

Men skulle vi dog ikke alle i det minste kunne vise vår ærbødighet for Norges fremste lyriker ved å hedre ham denne dag? Som sådan fortjener han dog vår alles takknemlighet. I ethvert annet land ville nasjonalsangens dikter bli hedret av et samlet folk.

Og alle, som ikke er rent forblindet av partihat, hvor uenige vi enn er i mange av hans ideer, og i hvor skarp opposisjon vi stiller oss til meget av det han ivrigst arbeider for, ville også i dag hedre ham som den store ånd og foregangsmann, hvis befruktende arbeide kan spores på så mange felter av vårt folks åndelige liv, et arbeid som har satt dype merker i nasjonens hele kulturelle utvikling.

Aften

Ingen av det konservative partis presseorganer har mintes dagen. Ingen av dem har følt trang til å sende deres store motstander en eneste takknemlig tanke i dag.

Et radikalt blad vet i dag å berette, at Liverpool, en av Englands mest konservative byer, nettopp har gjort Gladstone til æresborger av staden. Selv "Times" yter denne handling sin anerkjennelse. Vi er ikke nådd så vidt i elevert oppfatning ennå her hjemme. Det varer vel ennå atskillig tid, innen den gamle sannhet går opp for oss: Ved å hedre sine store menn hedrer en nasjon seg selv.