Ad Notam Online | Forsiden | Bind 6: 1891
Genève∗, 27. oktober 1891
Reisen hit gjennom den eiendommelige og på sine steder storartede Münstertal∗, en av Jurakjedens∗ største dalfører, med sine trange pass og forbi de tre vakre sjøer (Bieler-∗, Neuchàtel-∗ og Genfersjøen∗) med utsikt til Bern-Alpenes∗ og Mont Blanc-kjedens∗ snødekte tinder foregikk i det mest strålende vær.
Nå er jeg godt og vel installert i pensjon Fleischmann∗, hvor selskapet er sammensatt av de forskjelligste nasjonaliteter. Det er en broket samling, men på grunn av min udyktighet i å tumle meg på det franske språk er jeg foreløpig henvist til det tyske element, som består av en kjemiker og en lege.
Imidlertid har jeg allerede begynt mine leksjoner i fransk, og da jeg er den eneste representant for de skandinaviske land her, så jeg ikke har noen fristelse til å tale mitt morsmål, vil jeg vel snart få den fornødne øvelse til å våge meg på en fransk samtale.
Genève gjør et fordelaktig inntrykk. En spasertur langs kaiene ved Genfersjøens vestre bredd med utsikt til de tredekkede skrenter med sine mange villaer på den annen side av sjøen og med de mektige Alpekjeder, hvorover hever seg Mont Blancs∗ snødekte spiss i bakgrunnen, er især ved solnedgang, da Mont Blancs evige snø gløder i praktfulle farger, noe av det skjønneste man kan tenke seg. Her er ennå helt sommerlig, kun de kjølige aftener minner om, at høstens tid er inne.
Jeg var i går i operaen∗ og hørte Meyerbeers∗ "Les Huguenots"∗ i en meget respektabel utførelse. Her er fast opera hele vinteren, og operahuset, som er en miniatyrutgave av den store opera i Paris, er særdeles vakkert og bekvemt innrettet. – Dessverre er her ingen skuespillscene.