Ad Notam Online | Forsiden | Bind 6: 1891
Stalsberg i Skedsmo∗, september 1891
I den siste tid har jeg nesten dagstøtt vandret til fengselet for å holde rettslige efterforskninger eller forundersøkelser. Disse forretninger er, ved siden av å skrive dommer, mitt interessanteste arbeid her.
Man utvider sin menneskekunnskap, får innblikk i mangt et eiendommelig sjeleliv og lærer uvante livsforhold å kjenne. Man får uvilkårlig interesse for disse menneskeskjebner.
Jeg har flere ganger tatt meg den frihet å besøke enkelte av disse forbrytere i deres celler og talt med dem – ikke som sjelesørger eller inkvisitor, men jevnt og rolig som med andre bekjente. Og efter å ha talt med dem om deres tidligere liv, om deres hjem, om slekt og venner etc., er der ofte ved noen svar, ved deres måte å være på blitt kastet et streiflys over deres tanker og følelsesliv, som har brakt meg til å holde av flere av dem – og merkelig nok ofte av dem, som vi pleier å betegne som de mest forherdede.
-----
Jeg husker ennå tydelig en morgen siste vinter, jeg kom fra Kristiania, hvor jeg hadde vært inne til en fest i anledning en venns forlovelse. På stasjonen fikk jeg bud om straks å begi meg hen til fengselet for å avsi fengslingskjennelse over en arrestant som kort forut hadde gjort innbrudd på Lillestrøm stasjon.
Det var en ung mann – 20 år – med et utseende så forkomment og deprimert, at jeg aldri vil glemme det. Kanskje gjorde det et enda sterkere inntrykk på meg, fordi det dannet en så skjærende kontrast til all den glede og lykke jeg nettopp hadde forlatt. – I begynnelsen av sin forklaring var han meget kjepphøy, men da jeg spurte om hans familieforhold, svarte han: "Jeg kjenner ikke hverken min far eller mor," og brast i gråt.