Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1890
Stalsberg i Skedsmo∗, juli 1890
Min sesjon i Tvedestrand blev ikke av så lang varighet som påregnet. Allerede i mai forlot jeg stedet for som konstituert å overta Nedre Romerikes sorenskriverembete i ledigheten inntil sorenskriver Wasserfalls∗ ankomst.
Jeg kan ikke si, jeg er synderlig glad over flyttingen. Jeg var begynt å holde av det lille ladested ved den trange fjordbukt med dets klynger av småhus klatrende oppover fjellknausene, av stiene som bukter seg gjennom de lune granskogene, av søndagsturene til en av de mange åser, hvorfra man kunne se langt ut over havet og av de lange båtturer til en av uthavnene for å besiktige en eller annen forkommen havarist. Og jeg trivdes ved det stille, ensformige liv uten sorger og uten gleder. Den ene dag som den annen med det regelmessige arbeid, de lange spaserturer og den megne søvn.
Her sitter jeg til opp over ørene i arbeid, uaktet jeg har fullmektig og to kontorister under meg.
Jeg bor ganske alene i et stort skrammel av et hus, som knaker i alle fuger når jeg om aftenen kommer hjem fra mine lange, enslige spaserturer, og som, når det blåser, fylles av en hel symfoni av forskjellige lyder.
Mitt eneboerliv skal vedvare til begynnelsen av september, og jeg kan ikke nekte, jeg skal være ganske fornøyd, når det er forbi. Min eneste atspredelse er å spasere henover en støvet (eller efter regn leiret) landevei med utsikt til ensformige dyrkede marker og enger, hvorigjennom bukter seg en skitten elv, og med en bakgrunn av brune totenmoser og noen enslige fabrikkpiper, tilhørende brukene i Lillestrøm.