Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889




Dresden, 26. august 1889

Hver gang jeg vandrer gjennom Zwinger, kan jeg ikke la være å forundre og ergre meg over, hvorledes de gode dresdenborgere dog har kunnet sette denne museumsbygning i renessansestil som sluttstein på de i barokkstilens holdte paviljonger, hvorav Zwinger består. Ene i sin ufullendte skikkelse skulle Zwinger stått der som et minnesmerke om kunst og liv i begynnelsen av forrige århundre. Kunsten og livet – Zwinger står der som et bevis på hvor de to ting hører inderlig sammen. Ti som en ramme om tidens fornøyelsessyke, praktelskende hoffliv, hvor den ene fest avløste den annen i endeløst jag, et liv i orgier, hvor natt blev gjort til dag, et liv hvis atmosfære var fylt med galante elskovseventyr, og hvor troskap og kjærlighet kun var tomme ord, kun som ramme om et sådant liv var det at barokkstilen kunne oppstå som tidens kunstart. Og som et av de mest fullendte minnesmerker om denne eiendommelige periode i kunstens historie (la så kunsthistorikerne kalle den en forfallets), skulle Zwinger stått der i sin opprinnelige ufullendte skikkelse.