Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Dresden∗, 23. august 1889
(Lüttichaustraße 22)
Når man gjennomvandrer Dresden med alle dens rike kunstskatter og mange severdigheter, så vil man alltid støte på to navn, hvem omtrent alt dette skyldes: Kong August 2∗, "den sterke", og hans minister, graf Brühl∗. Og skjønt man jo vet, ved hvilke utpressinger av folk og land den ryggesløse og praktsyke konge har skaffet alt dette til veie, vil dog enhver reisende lett tilgi ham hans mange og store synder og rett fryde seg ved alle de sjeldne efterlatenskaper fra hans for sitt folk så ulykkelige regimente. Det er August 2, som har gitt staden dens eiendommelige fysiognomi. Hva ville Dresden vært uten Zwinger∗, Gemäldegalerie∗, Grünes Gewölbe∗ og porselenet? Ja, man hadde jo hatt operaen∗, og den er virkelig utmerket, og så naturligvis som gjennomfart til det sachsiske Sveits∗. Kanskje har de gode sachsere også ved reisetrafikken vunnet inn igjen litt av den mynt, de så brutalt blev tvunget til å utlevere til den alltid i pengeforlegenhet stedte monark. Og så kunne de jo med desto større tilfredshet se hen til det nåværende hoff, som jo efter alle sachseres sigende er likeså "einfach wie liebenswürdig"∗. Dresdenborgerne er visstnok også glade i sitt kongepar; ti overalt hvor man kommer her i butikker, barbersalonger, hoteller, gasthöfe, ja i de minste kneiper ser man evinnelig bilder eller byster av kong Albert og dronning Carola.
-----
Hver dag i den uke jeg har tilbrakt her i Dresden, har jeg avlagt Gemäldegalerie et besøk. Det må jo tas porsjonsvis, skal man ha noe utbytte av det. Gud vet, at jeg ikke vil gjøre meg til noen skjønner av malerier, men den sixtinske Madonna∗ må jo enhver kunne nyte, og mere intenst jo oftere man fordyper seg i bildet. Og mens skravlingen lyder høyt i de andre saler, så er værelset med Rafaels∗ madonna alltid stille som i en kirke, som man pleier å si.
Av italienerne forøvrig har særlig Tizian∗ tiltalt meg. – Og så er jeg blitt en lidenskapelig beundrer av Rembrandt∗. Hver dag må jeg hen og nyte denne livsgledens og livsfriskhetens tolker i farger. Når man fra Rafael-værelset gjennom de mange saler når til Rembrandt, virker det unektelig også ganske velgjørende fra bibel og mytologi å komme ned på jorden igjen. – Så langt som til å fatte Lucas Cranachs∗ storhet, er jeg dog ennå ikke nådd. Blant de moderne bilder har galleriet en perle i Gabriel Max''∗ ”Ein Vaterunser”∗.
-----
Jeg går stadig i operaen, der som sagt virkelig er utmerket. For første gang har jeg hørt Beethovens∗ "Fidelio"∗, denne skjønne hymne til kjærlighet og frihet. I morgen påbegynnes oppførelsen av Richard Wagners∗ "Der Ring des Nibelungen"∗, i hvilken anledning også hoffteaterets primadonna frl. Malten∗ er vendt tilbake fra Bayreuth∗, hvor hun nå sist har sunget for keiserparet i "Parsifal"∗. Frl. Malten synger naturligvis Brynhildes parti. Jeg setter meg for tiden inn i den wagnerske tekst for rett å kunne nyte disse forestillinger.