Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1889
Trondhjem, 14. juli 1889
I dag ankret "Hohenzollern"∗, med keiser Wilhelm 2∗ av Tyskland om bord, på den ytre havn.
I aften ved åttetiden gikk han i land, og Trondhjem er således den første by i Norge, den ære er blitt til del. Det var naturligvis domkirken besøket gjaldt. Jeg fikk heldigvis anledning til å beskue hans keiserlige majestet – en ung, blond herre med et skarpt markert ansikt, en ganske vakker profil. Der var over skikkelsen ikke noe særlig distingvert, heller "etwas bürgerlich".
Det er atskillige notable fyrstelige personer, som i de siste år har beæret vår by med sitt besøk og besett vår deilige domkirke, og det er vel så omtrent det eneste av den slags, Norge med stolthet kan vise frem. Hvor mange timer har jeg ikke vandret omkring i disse hvelvinger, aldri trett av å fordype meg i dens deilighet, det storartede og det yndefulle på engang i skjønn forening. Selv da jeg sto i Sofiamoskeens∗ grandiose hvelving midt i all denne enestående prakt og rikdom som her er utfoldet, og som bringer en nesten til å svimle, sendte jeg mine tanker til dette edle byggverk høyt mot nord.
Og nå talte den atskillige fremmede fyrster blant sine beundrere, i år har keiser Wilhelm besøkt den, i fjor det sachsiske kongepar∗, for noen år tilbake prinsen av Wales∗ og hertugen av Chartres∗ med familie.
Jeg har hørt, at keiser Wilhelm uttalte seg i høye toner om hvor vakker han fant domkirken, – "et rent kniplingsverk i stein" var de keiserlige ord. Så har han også skjenket 1000 kroner til kirkens bygningsfond, hvilket jo var meget generøst.