Ad Notam Online | Forsiden | Bind 5: 1888
Kristiania, mars 1888
Ved dr. Rolls∗ død har jeg mistet en kjærlig onkel og den eldre venn. Hva som knyttet oss så til ham, var nettopp denne den eldre manns evne til å føle med og for oss unge. Det er de færreste gitt å bevare sitt følelsesliv ungt og friskt ut gjennom årene, så at hjertet slår i takt med ungdommens; det synes, som denne hjertedybde kun vinnes gjennom et liv, hvor lidelse og sorg har vært tro følgesvenner.
Noen dager før han plutselig døde, hadde han skrevet disse Heineske linjer på omslaget av et hefte:
Anfangs wollt'' ich fast versagen,
Und ich glaubt'', ich trüg es nie;
Und ich habes doch getragen –
Aber frag mich nur nicht, wie?∗
Døden har vært ham en befrielse fra livets ensomhet; ensom som i livet, døde han en ensom død blant fremmede.
I oss unge av slektens kjærlighet skal hans minne stå fast; det er kun de beste gitt.