Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1887
26. juli
Vi befinner oss nå på klassisk grunn. I morges, da jeg kom opp på dekket, lå Tenedos∗ foran oss. Og mens jeg betrakter den lille klippeøy, som den ligger foran oss solbeskint i den friske, strålende sommermorgen, tenker jeg tilbake på de mange lange skoletimer, vi møysommelig stavet oss igjennem Æneidens∗ beretninger om de falske donaer, som skjulte seg og sine skip bak disse klipper for å lede de lettroende trojanere bak lyset, og Homers klingende aleksandriner og de gjeve kjemper, som stred og falt ved Trojas murer lyder atter for mine ører. Vi kan også i det fjerne se inn i den dal, hvor sagnet har henlagt Troja og scenen for de blodige trojanske kriger. Hele strekningen ser så øde og forlatt ut. Kun en lang rekke vindmøller, hvis vinger dreier langsomt rundt, minner om noe levende.
Vi passerer nå Dardanellene∗. Hele stredet er oversådd med torpedobåter. Og inne på land ser vi tyrkiske soldater i ferd med å oppkaste jordvoller og arbeide på andre befestningsverker.