Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1887
På Middelhavet, 17. juli 1887
(Om bord på "Donau")
Vi tok farvel med de nordiske sommeraftener hin deilige kveld under farten gjennom Kanalen. Forbi klippene ved Dover, Dover Castles∗ fantastiske kupler og tårn i den nedgående sols brann. Og den månelyse natt langs den engelske kyst. Skip efter skip glidende forbi med tente lanterner, fisker- og losbåtenes vuggende klynger, fyrenes blink i det fjerne. Og stillheten kun brutt ved maskinens hese pusting. En sommernatt efter en varm dag, hvor hver lufting er mild og dog bringer kjøling. En av hine netter, da man helst drømmer ene, og hvert ord , som tales, faller dødt til jorden. Time efter time glir ubemerket forbi; intet skremmer stemningens vemod.
Og så dagen efter: alt grått i grått. Skyene ligger tungt over det opprørte hav. Bølge efter bølge skyller hen over dekket. Av og til skyller de nedover trappen og inn like i salongen. Langs skipssidene tumler delfinene seg gjennom bølgetoppene. Vi må ty nedenunder; alt tildekkes. Vi mindre sjøsterke går til køys. To uhyggelige dager over Biscaya.
Først da vi er forbi Kapp Finisterre∗, legger stormen seg.
Det var efter solnedgang, at vi passerte Gibraltar. I det fjerne så vi lysene skinne ut i aftenens mørke så vel fra Gibraltar som fra Ceuta∗ på den afrikanske kyst. Aftenvinden førte ut til oss strømmer av blomsterduft fra land, som den strøk oss forbi mild og fuktig. Solskinn og stille hele tiden siden vi kom inn i Middelhavet. Den første dag langs Spanias bergfulle kyst, hvor Sierra Nevada-kjeden∗ hever seg høyt mot den bleke himmel med solglans over sin evige snø. Breene synes å gløde med praktfulle rosers farge.
Så igjen et par dager uten å øyne land. Den bleke blå himmel over det dypblå vann, blått i blått, så langt øyet kan nå, kun avbrutt hist og her av en seiler, som ligger med slappe seil i solheten, eller en dampende steamer.
Halve dagen ligger jeg i min hengekøye under solteltet og stirrer ut over dette hav, blått som intet annet; "det vinblå", og lar tankene deilig hvile. Ellers leser jeg litt Tolstoj∗, skriver noen brev og tar mitt bad.
Stemningsfulle aftener efter glimrende solnedganger. Da samles vi alle rundt bordet oppe på dekket for å nyte kjøligheten, og passiaren går livlig, mens vi lesker oss med den duftende brussavin∗ og fryder oss ved de tyrkiske sigaretter, kapteinen har brakt med til oss. Vi kommer sjelden til køys før over midnatt.