Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1886
Trondhjem, 5. januar 1886
Nesten hver eneste dag middager eller ball. Superbe viner – god mat – tålelige damer – og liten ésprit. Bak disse ord anes lett min tilværelse i juleferien.
Hjemme rolig hygge, deilig stilleben. Kun undertiden, når noen av tidens brennende spørsmål kommer på bane, heftige rivninger mellom far og sønn. Lite fruktbare diskusjoner mellom to generasjoner, som lite forstår hinannen. I det vemodige blikk leser jeg farens sorg over, hvilke nye guder og nye ideer jeg bøyer kne for. Den evige tragedie: Fedre og sønner.
- - På ball har jeg danset med henne∗, jeg har spasert med henne på gaten ganske som før. Gudskjelov, at sårene er lekte, det hele forhold kun et deilig minne. Når vi før var sammen, hvilte der alltid en nervøs uro over meg; nå er alt ro. - - - - Ro? - -