Ad Notam Online | Forsiden | Bind 4: 1885
Kristiania, 2. september 1885
I natt, da hurtigtogene krysset hinannen, og jeg sprang fra kupeen ned på stasjonens plattform, skimtet jeg i mørket to skikkelser - -. Det var henne∗ og hennes forlovede. Jeg så dem sammen for første gang. - - Hvordan du hadde hatt det i hovedstaden? Vidunderlig deilig. - - Ja naturligvis. - - Og da hennes forlovede spaserte litt bortover plattformen, sa hun til meg: "Nu, Arthur, tror jeg på lykken. - - I gamle dager, husker du kanskje, vi alltid påstod, at den var forbeholdt de dumme. Men den gang var vi også så altfor kloke." "Ja, kanskje." Så kom hennes forlovede og hentet henne. Vi trykket hverandres hender. Lokomotivene pep, og vi førtes til hver sin kant. Det rystet videre; mine medreisende var inne i en alvorlig debatt om de forestående valg. Og jeg selv var snart den ivrigste.