Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Kristiania, 25. november 1884
Det er visselig ingen tilfeldighet, når Bjørnson blant bryllupsgjestene i slutningskapitlet av "Det flager i byen og paa havnen"∗ fremfører konsul Bernick, (fra "Samfunnets støtter"), konsul Riis (fra "En hanske") og konsul Garman (av firmaet "Garman & Worse"). Han har dermed villet betegne, at det er til et felles mål vårt lands forfattere arbeider, og at de enige har rakt hinannen hånden til dette arbeid. De gir oss hver på sin måte og hver efter sin individualitet bidrag til det norske samfunns komedie med scenen henlagt til den lille norske kystby. De gjennomhagler oss, pisker oss trøstesløst som Ibsen, roper oss til bot og bedring med håpets glans i det fjerne som Bjørnson, og åndrikt lekende med elendigheten roper sitt varsko som Kielland. Det er individets, slektens, samfunnets moralske grunnlag de arbeider for. Sannheten skal være det livet bygges på. De er alle våre store samfunnsreformatorer, mindre estetikere. Og det kommer vel av, at Norge er et ungt og kjempende folk, hvor oppgavene, problemene har hopet seg opp og venter sin løsning. ××××