Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Trondhjem, 18. august 1884
Det er en underlig blanding av vemod og håpefull glede jeg føler, når jeg tenker på at det er siste aften jeg tilbringer i Trondhjem, før jeg skal dra til hovedstaden. Alle lyse minner samler seg i en sånn avskjedsstund og forsøker å holde oss tilbake, mens på den annen side et fritt og morsomt studentliv lokker oss. Det er tungt å forlate et barndomshjem, når man har levd 18 år der som barn og som yngling. Det er et livsavsnitt som ligger absolutt bak meg. Det er den periode av mitt liv, hvori foreldrene har vært midtpunktet. Hjemmet blir tomt og stille for de gamle nå som vi tre barn har forlatt det. Det vil bli deres glede å se oss utøve et gagnlig virke i livet; og når der bringes et lovord hjem fra vår ferd, da vil deres hjerte banke høyere av fryd, og de vil forstå at det er vår takk, som flyr til dem.