Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Trondhjem, 20. juli 1884
Den franske nasjonalforsamling har i disse dager vedtatt en viktig reform i ekteskapslovgivningen, idet loven om skilsmisse er blitt gjennomført.∗ Man kan med rette undre seg over, at de Bonaldske∗ ekteskapsteorier∗ har hersket i et land som Frankrike med dets kjærlighet til frihet og utvikling like inntil våre dager. For de mere siviliserte nasjoner er nå forhåpentlig prinsippet om at ekteskapet er til for samfunnets skyld, opphørt med å være det herskende, og individets suverenitet vil vel også på dette område gjøre seg gjeldende; skulle da ikke ekteskapet være til for individenes skyld for å befordre individets lykke?
I Frankrike, liberalismens sentrum, har like inntil nå usedeligheten likefrem vært beskyttet ved lovens kraft. Ti fortsettelsen av et ekteskap, hvorfra kjærligheten er forsvunnet og som derfor faktisk er opphørt, er en krenkelse av ekteskapet, en åpenbar usedelighet.
Det er et merkelig trekk, at Alexandre Dumas fils∗, som før så sterkt har hevdet ekteskapets uoppløselighet som nødvendig for samfunnet, nå var en av dem som ivrigst arbeidet for skilsmisselovens gjennomførelse.
Autoritetsprinsippet i kirke og stat var falt ved demokratiets gjennomførelse, hvorledes kunne det holde seg lenger i familien? Hvorledes kunne kvinnens stilling betegnes ved den Bonaldske rangforordning mellom kjønnene i slutten av det nittende århundre?