Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Trondhjem, 2. juli 1884
Dikteren Andreas Munch∗ er død i Vedbæk∗. Munch fikk den tunge skjebne å overleve seg selv; vår nye, friske tid med alle dens rike håp og forjettelser forstod han ikke, og han levde ennå i romantikkens og drømmenes verden midt oppe i vår travle, realistiske tid. Intet under derfor, at man smilte medlidende når han lot sine brustne toner fra en hensvunnen tid høre. Men engang var Munch feiret og yndet som dikter; han er den som fylte ut tidsrommet mellom Wergeland/Welhaven og Ibsen/Bjørnson. Og man vil minnes ham med ærbødighet som den sanger, som stemte sine strenger i en tid som var fattig på poesi, og som frembrakte lyriske dikt av en sånn lødighet som "Skovbækken"∗, "Et Fjeldvand"∗, "Brudefærden"∗ og fremfor alt romansesyklusen "Kongedatterens Brudefart"∗.
Og så reisebeskrivelsen "Capri"∗. Her er liv og farge. Farger, som et øyeblikk kunne få en til å tenke på Jacobsen og Bang–- og så er det romantikeren A,ndreas Munch, drømmeren fra en svunnen tid; han som holdt fast ved sin ungdoms idealer til det siste.