Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884




Trondhjem, 22. mars 1884

Skumringstimene om våren liker jeg så godt – når Alf sitter ved pianoet og spiller Chopins nokturner; man kan riktig bli sentimental i slike stunder; men vemodet i Chopins nokturner grenser også nær til sykelig melankoli. – Så vips fra Chopin; og Griegs fjellslåtter og humoresker bruser ut fra pianoet, friske, full av fjelluft, riktig norsk fjelluft, elvebrus og kauking, trostetriller og suset i bjørkeløvet dveler tonene om. – Grieg og Chopin, de forstår Alf å fortolke. Innimellom leser Sigurd Bødtker opp for oss et og annet dikt eller en liten skisse ut av sine manuskripter. De passer så til nokturnestemningen. Han forteller oss alltid hvor dårlige vi mennesker er, hvor hjerteløse og sneversynte vi er. Hver linje er en anklage. En sjelden gang oppvarter han oss med en liten kjærlighetsidyll – men hvor sjelden! Han tror jo ikke på kjærligheten; derfor skildrer han den så sjelden. –

Jeg spiller den tause tilhørers rolle, gleder meg over mine venners begavelse; så triller en umerkelig tåre nedover mine kinn når jeg tenker på, at jeg er nektet den gave jeg aller mest ønsket meg, og som jeg før ba om å få hver gang jeg så et stjerneskudd gli over himmelhvelvet.

Den tid er forbi, da jeg ennå trodde og håpet på stjerneskudd.