Ad Notam Online | Forsiden | Bind 3: 1884
Trondhjem, 3. mars 1884
Herman Bangs∗ føljetongske sketsjer "Herhjemme og derude"∗, som utkom i 1881, er noe av det mest håpløse jeg har lest. Jeg har nesten måttet tvinge meg til å lese dem igjennom, så aldeles lamslående er disse skildringer fra Københavns fattigkvarterer. Franzos∗ har jo også sagt, at en naknere elendighet enn den Københavns fattigkvarterer frembyr, kan ikke Paris'' og Londons fattigbuler vise sidestykker til. Sult, sult, sult – dette ord har lytt for mine ører i disse to dager som angstrop, som fortvilte bebreidelser. Jeg ser tuseners hender strekke seg frem mot meg, grufulle blikk fra øyne som er matte av sorg og lidelse, og truende, fordrende høres ropet: "Mett meg, mett meg - -”.
Nå forstår jeg fullt ut, hvorfor alle våre forfattere behandler pauperismen, dette største og viktigste sosiale problem, som krever sin løsning.
Hvor mange går ikke gjennom livet rolige og tilfredse uten å ane, at der rundt om dem dør tusener av sult, lever tusener hvis eneste tanke, eneste higen samles i dette ene: Brød, brød. - - -
Man har fortalt meg om det, jeg kan ikke lenger gå rolig gjennom livet – jeg har ikke engang lov til det. Og så får jeg prøve efter evne å mette. - - Det er en verdig misjon; skjønt det var jo ikke det jeg drømte om.