Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883




Trondhjem, 12. november 1883

Kjære Signy!

Jeg er nettopp blitt ferdig med fru Colletts "Erindringer og bekjennelser", og sender den nå til deg og Gudrun til gjennomlesing. Hvor avsnittet om "kvinnen og hennes stilling" (2. rekke, pag. 55) er prektig skrevet! Hvor fullt det er av skrikende sannheter!

Hvor ofte er jeg ikke blitt oppbrakt over de anskuelser, man daglig hører om kvinnen og hennes misjon i livet, hvor brennende har jeg ikke ønsket å eie evner til å stille meg blant forpostene i kampen for kvinnens naturlige rettigheter! Mennene må gå forrest i kampen; ti fru Collett har rett i, at hver gang en mann oppløfter sin røst for kvinnesaken, dras den 10 år nærmere oppfyllelsen. Og dog er der kun en eneste av vår tids store tenkere, som har ofret noe av sitt geni til denne saks fremgang; jeg mener naturligvis John Stuart Mill.

Hvor latterlig, at kvinnene selv med størst iver forfekter sitt eget kjønns undertrykkelse! Og hvorfor? Jo de påstår, at ved kvinnens streben efter selvstendighet går den sanne kvinnelighet tilgrunne. Den sanne kvinnelighet skulle altså utvikles best under uvitenhet, under uselvstendighet? Den sanne kvinnelighet skulle trives best i mørke? Akkurat som ikke alt som ånder og lever, trenger til frihet og lys. Kun det som utvikler seg fritt, efter naturens lov blir skjønt. Det, som hemmes og kveles i veksten, blir aldri skjønt; ti det forkrøplede eier ingen skjønnhet. Men de ærede fruer og frøkner må nødvendigvis med den sanne kvinnelighet mene det kvinnelige vesen i dets skjønneste form; men jo rikere kvinnens evner får anledning til å utvikle seg, desto mer kommer, som Brandes sier, hennes sanne vesen for dagen, i desto høyere grad blir hun kvinne, desto mer kommer den sanne kvinnelighet frem!

Og så har damene en viss frykt for at ekteskapet skal gå til grunne, såfremt kvinnens fordring på likestilling med mannen trengte igjennom. Jeg kommer alltid til å minnes de karakteristiske verslinjer av Schandorph i hans dikt til Georg Brandes, hvor der visstnok siktes til Brandes'' innførelse av Stuart Mill for den danske leseverden og forbitrelsen herover:

 

            Tydeligst man skjælnede Diskanter;

            Pebermøer – Gouvernanter, Tanter

            hvined: "Ægteskabet gaar i Røg!"

 

Men ekteskapet går slett ikke i røk, om mann og kvinne stiller likt. Den frie utvikling av begges personlighet, begges individuelle evner er nettopp betingelsen for et sant ekteskap. En forbindelse, grunnet på den ene parts absolutte overherredømme, vil aldri kunne bli et samliv i ordets edleste betydning. Ibsen har vist oss følgene av et ekteskap, grunnet på et prinsipp, hvorved den ene parts sanne individualitet mer eller mindre utslettes, vist oss dem i de strengeste konsekvenser.

Og så all denne underkuelse i religionens navn! Alltid skal kristendommen frem, når det gjelder å undertrykke, å motsette seg fremskrittets sak. Således usurperer i våre dager vårt høyreparti kristendommen for seg, idet de påstår at fremskrittspartiet ikke er rette kristne! Ja, behold dere høyremenn den kristendom dere lærer, for dere selv, vi attrår den ikke; ti dere har ikke tilegnet dere dens ånd. Religionen må naturligvis også frem som et verge mot kvinneemansipasjonens fremgang. "Kvinnen skal være mannen underdanig", vi har bibelens ord å påberope oss, roper man fra alle kanter. Kvinnens likestillelse med mannen er en tanke, som likefrem står i strid med Guds vilje og lære!! Se bare hen til disse bøker "Kvinnen i evangeliets lys", eller hva de nå heter alle sammen, disse religiøse skrifter, dømmer de ikke alle kvinnen til å være underdanig? Leser ikke kvinnene dem og finner dem såre oppbyggelige? Hvor lenge vil dere tåle det? Er dere så vant til åket, at dere ikke kjenner dets trykk?

Fru Collett har med sjelden åndrikhet polemisert mot denne kvinneunderkuelse i religionens navn. Hun har gitt hr. Monrad og konsorter, som skriver i sine andaktsbøker: "Mannen er til for Guds skyld, og kvinnen for mannens" (hvor grusomt naivt!), prektig på pukkelen. Tro meg, Signy, en gud, som den jeg tror på, en god, en rettferdig gud, han vil aldri at dere skal lide, trykkes nede og tie. En lære, grunnet på sannhet og kjærlighet, kan aldri i evighet tillate kvinnenes underkuelse.

Men så lenge dere kvinner selv ikke vil kaste all denne falske kvinnelighet over bord, så blir kampen for deres frigjørelse unyttig. Er først den borte, så kan de store ånder begynne sitt reformarbeide i skrift og tale, vi små i våre små virkekretser!

Din hengivne venn Arthur Knagenhjelm.