Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Trondhjem, 27. september 1883
Bjørnsons "En hanske"∗ har jeg da nå lest. Jeg begynte på den en aften og leste hele – hele natten utover med stigende interesse. Tiden har lenge trengt en slik bok. Er det ikke en opprørende urettferdighet, at kvinnen ikke skal få lov å stille de samme fordringer til den manns renhet, som hun skal leve et helt, langt liv sammen med, som mannen alltid stiller overfor henne? Mannen skal ha rett til å fordre av den kvinne, han har utkåret, at hun aldri har lent seg opp til en annen manns bryst, ikke i en lidenskapens stund har trykket et kyss på hans lepper, mens han uten ringeste hindring har lov til å ha levd et liv, fullt av utskeielser og utsvevelser, før han ga kvinnen sitt løfte? Nei! Det tåler ikke tiden lenger. Den stiller samme krav til mann og kvinne.
Hvor jeg ble glad i Bjørnsons nye bok. Da jeg hadde lest den igjennom, tenkt over de fremførte problemer, gav jeg et løfte. I den stund ba jeg en bønn til Gud! Måtte jeg få kraft til å holde mitt løfte.
"En hanske" har naturligvis fra den konservative leir vakt en del motstand; reaksjonens skrik måtte naturligvis følge en slik bok. Gudskjelov, skrikene later til å bli mer og mer hendøende.
At Bjørnsons verk vil utrette uhyre meget godt, anser jeg for gitt. Var der flere Svava Riiser∗ til i verden, ville der være færre Osvald Alvinger!