Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Trondhjem, 23. august 1883
Jeg har i den siste tid gått og grublet og tenkt over den setning, at ingen kan bli salig uten å tro, Med andre ord at de vantro er overgitt til evig fordømmelse.
Det er likesom jeg ikke får til å tro på det; det synes meg i grunnen så urettferdig.
Skal da virkelig folk, som lever et moralsk, vakkert liv, fordi de umulig kan tro på kristendommens lære, være hjemfalne til fordømmelse? De kan da virkelig ikke leve i en efter deres mening løgnaktig forestilling. De ville jo da selv bygge sitt liv på en grunnløgn.
Mange av verdens første og beste menn, mange av de største ånder har levd et liv uten kristendommens tro – og dog har deres liv ofte vært flekkfritt, deres karakter ofte vært edel som fås. Ja, jeg tror, at disse mennesker hyppigere har ihukommet det store bud: "Du skal elske din neste som deg selv!" enn mange av kristendommens ivrigste bekjennere. Men den kristne lære har de åpent og frimodig fornektet; deres samvittighet har budt dem hverken å lyve for seg selv eller for verden.
Jeg gikk selv og ønsket å få greie på denne sak, få den opplyst og forklart for meg. Jeg gikk og led under denne tvil. Da var det en dag, jeg i en biografi av Viktor Rydberg∗ fikk øye på et bruddstykke av denne merkelige ånds avhandling om Goethes∗ "Faust"∗. Det lød så: "Imot Mefistofeles'' oppfatning står dikterens egen: Når mennesket adlyder sin indre stemme og selvfornektende streben for, hva det tror er rett og sant, da fullbyrder det, selv villedet, det verv, det har her nede og lever, selv om det ikke vet det, et liv i Gud."
Goethes "Faust", denne store verdensdiktning, har jeg ennå ikke lest. Kanskje dette verk, denne storslagne dikterånd vil gi meg en løsning på sfinxen?
Det var likesom mine egne, dypeste tanker, denne Rydbergs tolkning av Goethes ...... denne høye sannhet! .......
Hvilke vakre, edle ideer, hvilken rik sannhet som inneholdes i det bruddstykke! Noe lys har det spredt over mine søkende tanker, mer vil "Faust" selv spre!