Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Garlid∗, Soknedalen, 25. juli 1883
Min første fottur er forbi. Jeg har vandret 30 mil gjennom mitt fedreland, lært enda mer å skatte og elske dets eiendommelige natur, lært enda mer å kjenne dets folk.
Herefter vil jeg, hvis mulig, hver sommer som turist dra om i mitt fedrelands forskjellige egner. Derved høstes et rikt utbytte både for sjel og legeme.
Nå skal jeg for det første oppholde meg her på Garli et par ukers tid i fred og ro.
Naturen her er mild og blid, stemmer sinnet til fred og forsoning. Skog og engpartier veksler nedover dalen. Luften her er deilig og frisk – fjelluft så å si. Her er atskillige gjester, blant andre en tysk forfatter, Herman Schaffert∗, som ligger her og skriver en beskrivelse over sine reiser her i Norge like fra det nordligste Finnmark, skildrer folkets eiendommeligheter, seder, levemåte osv.
Latter, lek og spøk lyder om meg hele dagen, gjør tankene lyse og lette. – Hvor deilig å være borte fra byens larm og tummel, å kunne nedsenke seg i naturens fred.
Kun en ting savner jeg og har savnet på min tur – det er aviser. Jeg vil så gjerne følge med min tid og holde meg à jour med dagens begivenheter. – Nå lever jeg i en salig uvitenhet om alt hva som rører seg utenom meg. Et par nyutkomne bøker har jeg dog lest, Alphonse Daudets∗ siste roman: "Eline Ebsen" (fr. l''evangeliste)∗, et indignasjonens utrop mot all den religionsfanatisme, man skulle tro fremmed for vår tidsalder, men som dog har hersket blant noen sekter i Paris i det siste decennium, samt den unge danske forfatter Henrik Pontoppidans∗ fortelling "Sandinge menighed"∗, et virkelighetsbilde av større virkning, som vitner om atskillig begavelse. Dette hans arbeid viser, at han fullt ut slutter seg til den gren av de danske diktere, som teller Drachmann∗, Schandorph∗, Jacobsen∗ og Gjellerup∗ i sin midte – med andre ord det danske litterære venstre.