Ad Notam Online | Forsiden | Bind 2: 1883
Trondhjem, 29. mai 1883
Aftenen er så deilig, luften frisk og sval, poplene dufter med sin sterke balsamduft. Morelltrærne nede i hagen er ganske hvite av blomster, de ser ut som der var drysset snø ned på dem – auriklene er allerede ferdig med å blomstre, syrinene holder på å skyte knopper, og alt har sånt lyst, fagert utseende!
O dolce notte, felice me!
La stella e per me l''amore.∗
Nå ligger Trondhjem og drømmer, det er så stille, så stille – gatene tomme, menneskene hviler søtt innhyllet av søvnen.
O, maiaften! var jeg en Wergeland og kunne synge din pris! – jeg skulle hellige deg et fagert kvad, – nå får du ta til takke med en stille beundring.
Ah hvilken duft – den bedøver nesten. Den bringer meg nesten hodepine. Det er underlig å sitte ved det åpne vindu en maiaften og tenke og tenke . . . drømme fagre, store drømmer. . .