Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1883
Trondhjem, 15. mai 1883
I går aftes gav madame Désirée Artôt de Padilla∗ sammen med sin mann, barytonsangeren mr. de Padilla∗, og den russiske pianist mr. Schaeling∗ sin første konsert her. Madame Artôt er en sangerinne av første rang, jeg setter henne over madame Trebelli∗, ti madame Artôts sang er av en langt behageligere natur, om kanskje Trebellis sang er av en bedre skole. Jubelen var også stor, iallfall for de kaldblodige trøndere å være, og efter utførelsen av Chopins∗ valsarie "Je t''aime" var hun gjenstand for storartede ovasjoner og måtte gjentatte ganger vise seg for det begeistrede publikum. Hun sang derpå den svenske folkevise "Per Svinaherde"∗ og Kjerulfs vakre "Synnøves sang"∗ som ekstranumre. Madame Artôt sang "Synnøves sang" aldeles glimrende, hun uttalte de norske ord korrekt og gjengav sangen så uttrykksfullt som mulig. Den gripende tekst, den fagre, iørefallende musikk og det sjelfulle foredrag, alt i forening gjorde meg aldeles begeistret, det var den største kunstnytelse, man hittil har budt et trøndersk publikum. Blomsterkasting og bifallsrop vitnet også om publikums begeistrede stemning. Mr. de Padilla er en fremragende barytonsanger og sang med suksess Figaros arie av "Barberen"∗. Padilla inntar visst også en høy rang som komisk skuespiller. Den unge russiske pianist Mr. Ernst Schaeling viste seg å være en pianist av annen rang, hans tekniske ferdighet var temmelig betydelig, men hans foredrag var lite uttrykksfullt, han manglet også kraft, så hans forte kom temmelig støtende. – Jeg må tross alt igjen i morgen aften hen å høre madame Artôt, jeg må ennå engang høre hennes underdeilige, fortryllende toner, lytte til hvorledes tonene dør hen under det fineste pianissimo, hun ånder dem likesom ut. Jeg har i dag vært en lang tur ut på landet for å plukke blomster til bukett til madame Artôt.
Blomstene visner, men madame Artôts heder aldri.