Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1883
Trondhjem, 21. mars 1883
Atter har vår nasjonale kunst lidd et uerstattelig tap. Komponisten Johan Svendsen∗ er nemlig kalt til dirigent ved Det Kgl. Teater i Københavns opera. Et fremmed land har atter lagt beslag på ens virkekrefter, og det ens, som ved siden av Edvard Grieg∗ så å si representerte den norske musikk. Men i vårt fattige fedreland er en kunstners liv lite lystelig, ofte er hans bane full av ulemper og besværligheter. Intet under derfor, at kunstnerne tyr hen, hvor de kan virke og arbeide under større forhold, trygge for det daglige utkomme, fri for trengselen. Johan Svendsens sjeldent store komposisjonstalent er allment erkjent. Særlig er hans B-dur symfoni populær. I denne symfoni finnes uttrykk for komponistens mest forskjellige stemninger, andanten tungsindig, vemodsfull, ofte klagende, scherzoen frisk, full av liv og lyst, freidighet og livskraft. Men ikke alene B-dur symfonien, også Svendsens øvrige komposisjoner er overalt kjent og skattet. Ikke minst hans romanse for fiolin.
En av veteranene i komponistenes rekke, den tyskfødte F.A. Reissiger∗ døde for en 14 dagers tid siden. Skjønt født i Tyskland, tilhører dog hans komposisjoner hans annet fedreland, Norge, med full eiendomsrett. Hans fantasier over norske folkemelodier, musikken til Bjørnsons sang "Brede seil over Nordsjø går", og som fremdeles blir spilt i tusen hjem utover vårt land. Hans navn skal nevnes blant de som har beredt banen for vår nasjonale musikk.
På det politiske felt er der full bevegelse. Nedsettelsen av riksrett i anledning domfellelse av statsrådene∗ er det som beskjeftiger sinnene. Alle er spent på utfallet, ingen er likegyldige, enhver tar parti.
Det er en beveget, interessant tid vi lever i, det kan ikke nektes.