Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1883
Trondhjem, 10. mars 1883, aftenen
Til min venn
Johan Bruun!
våren 1882 – våren 1883
#
I den dunkle, stille, tause vinterkvæld,
naar jeg sidder i min stol og drømmer,
kommer du på tankens lette vinger,
svævende hen til mit hjærtes væld.
#
Da vilde jeg det sagte hviske til dig
alt førend ordene ifra mig veg,
saa fagert og saa klart jeg vilde mæle
min hele varme kjærlighed til dig.
#
Saa mangen gang i dine dybe øine
jeg læste jubel, glæde, stille vemod.
Med dem du ofte venlig til mig smiled'',
og strax begyndte ædle tanker sig at høine.
#
Mod alt, hvad der er stort og skjønt og sandt
gaar stadig stræbende din hele higen.
Din higen ej den store mængde fatted'',
i dennes gunst ej heller du behag jo fandt.
#
Men hjærterne, som du til dig har bundet,
du knyttet har med venskabs stærke baand.
En aand, med hjærtevarme rigt udstyret,
I dig, vor bedste ven, vi jo har fundet.
#
For dette venskab er det, jeg vil takke,
for hver en kjærlig tanke, hvert et venligt ord,
hvormed du mig saa tidt har glædet, trøstet,
naar tungsind bøiede min unge nakke.
#
Naar vaaren i naturen liv udspreder,
naar lyse sommer staar i fulde pragt;
men og naar høst og vinter mørke sender,
jeg i det varme hjærte mig en plads udbeder.
Din Arthur.