Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1883
Trondhjem, 3. mars 1883
I dag er det min barndomsvenn Vilhelm Michelets∗ dødsdag. Allerede fire år er gått siden jeg tapte ham. Jeg var i dag oppe på hans grav og nedla en vakker bukett med takk for alle de dager, vi har jublet og gledet oss sammen i den fagre barndomstid. Vi betrodde hverandre alle våre gleder og bekymringer og bevarte dem trofast. Vi bodde sammen en hel, lang sommer til fjells (Skalstugan i Jämtland). Allerede da hadde sykdommen tærende lagt seg på ham. Jeg kan huske, at jeg ofte våknet om natten og hørte hans hjerte banke høyt, og dette satte meg ofte i stor angst. Den følgende vinter var han fengslet til sykeleiet og en vakker marsdag, da det for alvor begynte å bli vår, døde han stille og rolig, glad, mild og vennlig som alltid. Efter i sin siste time å ha erindret sin venn Arthur og bedt sin mor sende meg en hjertelig hilsen og et siste farvel. Jeg hadde noen dager i forveien vært oppe og satt mange timer ved hans seng og talt og spøkt med ham. Ingen av oss ante da vi tok farvel, at dette skulle være et farvel for alltid.
En hjertefeil og et halsonde hadde bevirket døden. En uke efter bar man ham til jorden. Alle hans klassekamerater fulgte ham. På noen enkelte unntak nær var der ingen, som hadde stått ham nærmere, og det var derfor uhyggelig å se, med hvilken sorgløshet og likegyldighet de fulgte en ung kamerat til jorden.