Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1883




Trondhjem, 25. januar 1883

Det er nå henved 28 år siden, at Henrik Wergelands begavede søster fru Camilla Collett leverte sin bekjente fortelling "Amtmannens døtre", det første av den rekke arbeider, hvormed hun har beriket vår litteratur, og hvormed hennes ufortrødent fortsatte arbeid for kvinnens frigjørelse begynte. Hennes langvarige kamp for å skaffe kvinnen større innflytelse i samfunnet har også båret tydelige frukter, om det enn har gått smått. Man pleier jo ikke å forhaste seg med å tilegne seg de nye ideer her hjemme, dertil er man for dorsk og treg. Fru Collett vil, at når det gjelder menneskets høyeste anliggender, da skal og må kvinnen legge sitt ord med i laget likeså vel som mannen, ti også hun har likeså god greie på, hva som er sant, skjønt og rett. Kvinnen må heves opp fra kjøkkenets, barnekammerets og motesalongenes område til en høyere åndelig sfære, hun må få del i et høyere åndsliv og tankeliv likeså vel som mannen, da først kan hun bli en støtte for mannen gjennom livet, når de kunne virke sammen i full forståelse og når de lærer å skatte hinannens åndsliv. Og det har man begynt å få øynene opp for nå i våre dager, og derfor har vi ikke så liten grunn til å takke Camilla Collett for hennes virke i kvinnesakens tjeneste.

Et uttrykk for denne erkjentlighet fant da også sted ved fru Colletts 70-årige fødselsdag tirsdag (den 23. januar). To deputasjoner fra "de stummes leir" overrakte henne en gave av juvelsmykker, en praktfull blomsterbukett og en adresse. Fra vår storskald Henrik Ibsen fikk også fru Collett et i varme og beundrende uttrykk skrevet brev. Den unge norske forfatter John Paulsen holdt festtalen.

La også en taus og ukjent beundrer av deres arbeide og virke for kvinnesaken få føye en liten blomst til den praktfulle minnekrans, som tirsdag blev lagt på den grånende forfatterinnes isse!

Henrik Ibsen skriver så sant og vakkert om fru Colletts lange og skjønne livsgjerning:

"Det Norge, som er ifærd med at udvikle sig, vil bære mærker af, hvad Deres ånd har virket og banet vejen for. De er en av de kæmpere, som det kommende mindst av alle vil kunne tænke sig borte fra forudsætningerne, fra udviklingsgangen."

"Å elske, ofre alt og glemmes, det er kvinnens saga."