Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1882




Kristiania, hotel Scandinavie, 10. juli 1882

Hvilken nytelse å være ferdig med et års skolestrev og da især eksamensstrevet og nå i en måneds tid å kunne hvile ut, uten å beskjeftige seg med disse evinnelige tanker om skoleplikt. Men jeg er dessverre bange for, at eksamensutfallet ikke er rett gunstig. Ikke så meget for min egen skyld som for mine foreldres, som synes, at de har rett til å fordre det, for alt, hva de oppofrer for meg. Min interesse for skjønnlitteratur opptar meg altfor meget. I det siste har jeg også anvendt meget tid til å samtale med min venn. Men å løsrive meg fra dem var en umulighet. Og disse samtalene har virkelig hatt en gavnlig innflytelse på min åndelige utvikling. Det var derfor litt tungt i forgårs å skilles fra ham; men han forærte meg sitt fotografi, og så får jeg være tilfreds med å betrakte det, mens han selv på fottur farer oppe i fjellene, i det stolte Jotunheimen og priser naturens opphav, hvem eller hva dette enn er. Jeg synes jeg ser ham springe fra sten til sten med sine drømmende, deilige blå øyne vendt oppad mot den like så blå himmel. Hvor mange tanker sender jeg ikke deg om dagen du elskelige ungdomsvenn, hvem jeg skylder så meget!

På reise og det til hovedstaden, akk, hvilket trylleri for meg, som har tilbrakt hele mitt liv langt nordenfor folkeskikken i en provinsby, og kun har ferdedes blant dennes som ofte sneversynte og smålige beboere.

Jernbaneruten fra Trondhjem til Kristiania går gjennom ofte meget vakre trakter, men på store strekninger er dog omgivelsene ensformige og virker trettende, således disse uendelige skoger ned gjennom Østerdalen. Et lille (rett! hvor danskt) parti tiltrakk seg især min oppmerksomhet, det var drygliene oppe i Holtålen, toget går oppe i lien, hvorfra man ser dalen dypt nedenunder, gårdene som punkter med vennlig, lyst england omkring, som oppliver granenes mørke monotone farger, ti granlier omgir hele dalen. Midt igjennom landskapet flyter den i flomtiden svære, brusende elv. Partiet i det hele tatt har noe storartet, imponerende ved seg.

Straks etter min ankomst til Kristiania tok jeg ut til min onkels villa, Granholtet oppe på Ekeberg. Granholtet er riktig en yndig liten villa med en utmerket utsikt over byen, Ormøya og Malmøya, efter sigende Norges vakreste øyer, oversådd med små landsteder. Senere kjørte jeg en tur utover Ljabrochausseen. Partiet ved Ljabro mølle hører til noe av det vakreste jeg har sett. Nedenfor chausseen lå en dal (en miniature), gjennom hvilken der løp en bekk, hvis bredder var så tett bevokst av store, fagre bjørker helt opp til chausseen, at de dannet nesten et tak over dalen.