Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 1: 1882




Trondhjem, 6. mai 1882

"Fru Johanne Reimers, født Elvig, gikk endelig bort herfra i lørdags efter et langt og smertefullt sykeleie, kun 34 år gammel," så lød det avertissement, jeg i går leste i "Morgenbladet".

Fru Reimers (eller fru Juell, som hun den gang het) gjestet vår by sommeren 1878 sammen med noen andre skuespillere og skuespillerinner fra Christiania Theater. Jeg hadde da anledning til å se henne et par ganger. Hennes spill gjorde naturligvis et sterkt og varig inntrykk på min barnlige sjel. Fru Reimers tiltalte meg i særdeleshet som Solveig i "Peer Gynt". Hvor klart står hun ikke for meg, der hun satt utenfor sin hytte mellom fjellene i Norge og sang, mens hennes Peer lå nede i Marokko og drømte. Øyeblikkelig tok jeg fatt på lesingen av Ibsens "Peer Gynt", og hvor lite jeg enn forstod av den, fengslet den meg dog. Dødsscenen brakte meg til tårer.

Fru Reimers døde en ukes tid efter at hennes kunstbroder Johannes Brun hadde feiret sitt 25-årsjubileum under hovedstadens ustanselige jubel.

Snart efter var mange av de jublende kledd i sørgeskrud, alle ville være med å yte Johanne Reimers sin siste hyllest og deltagelse. Alle var de enige i, hva teatersjefen hr. Schrøder sa ved hennes båre:

"En natur gjennomglødet av geniets ild, varm følelse, rik fantasi, utviklet intelligens, brennende kjærlighet til den kunst, hun viet sitt liv, var – i forening med beundringsverdig energi, utrettelig arbeidslyst og plikttroskap – egenskaper, som utmerket den kunstnerinne, hvis tap vi alle så sårt begråter. I ærbødig anerkjennelse av hennes fremragende fortjeneste av vår dramatiske kunst, i dyp beundring for hennes genis mange, skjønne frembringelser, med varm, inderlig takk for hennes rike og fruktbare streben i Christiania Theaters tjeneste, men med dypfølt savn og bitter sorg over tapet av denne kunstnerinne, som vi alle omfattet med vennskap og kjærlighet, nedlegger jeg i Christiania Theaters navn, idet jeg sier henne det siste farvel, denne laurbærkrans på fru Johanne Reimers'' båre. Likesom hennes navn alltid vil stråle i vår kunsts historie, således vil hennes minne med kjærlighet bevares av dere, som stod henne nær under hennes skjønne livsgjerning."